Tor, Ragnhild, Wenche og Kim klare for matlaging.

Denne gangen var det vår tur. Ikke er vi verken verdensberømte eller rike, men vi har alltid godt humør og elsker mat så da passer det jo å dele glede via maten.

Vi kjørte opp en bratt bakke, og innerst i en blindvei. 

Vi kjørte opp en bratt bakke, og innerst i en blindvei. Der lå det flotte lokalet til The Flying Culinary Circus som vi i dag skulle lage mat sammen med. Vi ble tatt godt i mot av kokken Tor, og startet med en liten omvisning. 

På veggen inne hang det bilder fra alle turene og opplevelsene de hadde vært med på. Alle kjendiser de hadde møtt og steder de hadde vært, og noen spesielle arrangementer som f.eks da de skulle lage mat engang som bare skulle være blå. Ikke bare bare det…. Men man kan virkelig se at disse gutta koser seg på jobb. Kort fortalt om The Flying Culinary Circus. 

Her jobbes det for fult.

I dag hadde forklærne våre med logo kommet, så vi tok de på oss. Så gikk vi gjennom hva vi skulle lage i dag, og det var ikke måte på hva de hadde forberedt for oss. Vi skulle grille en hel kylling, også grille hver vår mini pizza, vi laget sliders/burgere, og mens vi holdt på med dette skulle spear ribbsen ligge i en kjele og kose seg i 2 timers tid. Men mens vi i dag skulle lage maten, så skulle vi filmes. Og dette vil da bli lagt ut på YouTube kanalen dere litt senere. Vi ble delt opp i grupper, og lærte masse underveis og hadde det veldig gøy. Vi brukte 3 timer ca før vi endelig kunne sette oss ned ute ved bordet. Det er virkelig noe eget ved det å grille maten. 

Det smakte utrolig godt!

Guud så godt det var, og såå mette vi ble! 

Guud så godt det var, og såå mette vi ble! Plutselig under maten kommer Tor (han ene kokken) ut med en bunke med bøker. Alle fikk den siste boka deres i gave, og ikke nok med det så fikk vi en grill av dem. 

Er så kult at Tor og Kim likte forklærne.

Herregud så utrolig snilt!! 

Utrolig kult å være hos dere. Takk for en super opplevelse, og takk for flotte gaver! 

Vi fikk sååååå kule gaver!!! Tusen takk 🙂

Vi sees snart igjen, og da er det vår tur til å overraske noen andre sammen med The Flying Culinary Circus.

Så følg med 🙂

 

I dag var dagen vi skulle på Capralhaugen omsorgsbolig og underholde de som vet like godt som oss i “Lyset i hverdagen” om hvordan det er å ha vanskelige utfordringer. Der skulle vi lage vafler og kaffe for de som ville ha.

Jeg satte meg i bilen til Aleksander, spent og nysgjerrig på denne dagen.

“Det føles jo godt og gjøre noe godt for andre”, tenkte jeg og prøvde å legge den nervøse meg til sides.

Aleksander trygget meg på turen til de andre.

Da vi kom frem til resten av gjengen boblet det med takknemlighet og glede i meg. “For noen fantastisk fine og støttende mennesker jeg har rundt meg” tenkte jeg for meg selv.

“Lyset i hverdagen gjør mitt liv en del lettere å leve”.

Jeg tror faktisk at jeg allerede har funnet venner for livet der. Da vi alle hadde møttes på samlingspunktet satte vi oss i hver vår bil og turen gikk til Capralhaugen.

Når vi kom frem var alle i godt humør og vi fra Lyset i hverdagen tok opp tråden med hverandre.

Og så var det dags å steke vafler. Ragnhild tok på seg oppgaven om å lage røren. Og plutselig tar hun feil i hvilken knapp hun skal trykke på så det ble røre over hele henne og litt på meg også. Det lo vi godt av! Torbjørn (politiker) lo godt også og fikk det med seg på film.

Ragnhild klarte å få vaffelrøre på hele seg 🙂

Ragnhild ble full av vaffelrøre, ga henne beskjed om at hun burde holde seg unna kjøkkenet 😉

Vi fordelte oppgavene, de fleste ble med ut imens jeg var igjen inne som kaffekoker og vaffel lager. Etter hvert så rullerte vi på oppgavene. “Trude” som mest hadde vært ute sammen med de andre deltakerne ville også være med og lage vafler, hun syntes det gikk for sakte.

Lykke er en nystekt vaffel!

Så hun skulle til å lage så mange vafler som mulig på kortest mulig tid. Hun ga heller ikke opp vaffeljernet som vi andre ikke mente funket, men “Trude” fikk det til.

She’s not a quitter!

Hun og “Didrik” hadde vært ute og kostet hele parkeringen for at de i omsorgsboligene skulle kunne sitte ute og nyte solen. Og det var det også mange som gjorde. Det ble flere vafler bestilt enn det vi fikk til å lage på den lille tiden som var.

Jeg selv begynte og føle på angsten så jeg trakk meg litt i bakgrunnen. Plutselig kom en av pleierne og spurte om jeg kunne servere noen ved et bord. Jeg tok oppgaven med åpne armer.

Vennene våre på Capralhaugen.

Tusen takk til alle beboerne som ville bli kjent med oss!

Imens jeg serverte kom jeg i snakk med en mann som gjorde stort inntrykk på meg. Han var der pga hjerneslag. Bare noen og 60 år gammel.

Etter dette dro jeg tilbake til stedet jeg kom fra. Angsten ble min overmann og tok over. De andre ble igjen. Alle var like flinke til det de gjorde og det tror jeg virkelig de i omsorgsboligene satte stor pris på.

Lyset i hverdagen + Capralhaugen = Magiske øyeblikk!

Hilsen hun som utfordret angsten sin, for å gjøre dagen bedre for noen andre <3 <3 <3