Jeg har alltid jobbet med mennesker og det måtte jeg fortsette med. Det er noe med å kunne være der for andre. Min utdannelse baserer seg stort sett på idrett og trening. Etter videregående var jeg litt usikker på hva jeg skulle gjøre videre, men jeg visste at jeg ville jobbe med mennesker og det skulle ha noe med idrett og trening og gjøre. Så jeg tok et semester med treningslære og bevegelseslære på Bali. En av de beste avgjørelsene jeg har gjort. Det var treningsundervisning omtrent hver dag og mye sosial omgang. Også den varmen da, helt fantastisk. Etter dette semesteret tok jeg en bachelor (tilbake i Norge), faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Dette var like gøy, med mye trening og undervisning i spennende fag. Etter utdanningen jobbet jeg seks år i ungdomsskolen. Dette var noen fine år og jeg trivdes veldig godt med undervisning og planlegging av aktivitetsdager både sommer og vinter. Men etter seks år kjente jeg at jeg trengte forandring.
Jeg har alltid elsket å reise, så jeg bestemte meg for et år «Down under». Jeg skaffet meg et Working Holiday Visum i Australia og satte meg på flyet i januar 2020. Det var kanskje ikke det rette året? Jeg fikk ca. to måneder der nede før covid kom. Jeg hadde akkurat skaffet meg en jobb og akkurat flyttet inn i en leilighet, også tikket det inn en melding fra UD. Nå bør du reise hjem… Heldigvis var det vår og mye fint vær i Norge når jeg kom hjem igjen som lettet litt på humøret, selvfølelsen og selvtilliten, ellers hadde det nok vært en enda tøffere periode da jeg stod uten jobb i et par måneder i et nedstengt Norge. Jeg har vært innom litt forskjellige jobber siden da, men ingen av de var helt rett. Tidligere i år ble jeg tipset om noe som het «Lyset i Hverdagen». Jeg ble nysgjerrig og tok etter hvert kontakt med Ragnhild som for tiden faktisk trengte en til på laget. Det er jeg utrolig glad for! Fra første dag kjente jeg at dette var rett. Fantastiske kollegaer og herlige deltakere. En god blanding av aktivitetsdager, oppfølging av enkeltdeltakere og kontorarbeid. Nå er jeg jo bare litt over en uke gammel i Lyset, men allerede kjenner jeg på følelsen av å være til nytte for andre. Jeg digger måten de jobber på – at man er tilgjengelig for deltakerne uansett hva det måtte være de lurer på eller hva de trenger hjelp til. Det er en sjelden vare for denne gruppen mennesker.
Jeg gleder meg til fortsettelsen i Lyset i Hverdagen!
