Måned: oktober 2021

Advarsel!! 

Denne historien vil gi sterke inntrykk, så tenk deg om før du leser videre.

Jeg stod i kiosken jeg jobbet og var helt knust, fordi kjæresten jeg hadde gjorde det slutt. Jeg beit tennene sammen for ikke å begynne å gråte på jobb. Da det plutselig kommer en mann inn, ja jeg visste hvem han var. Han hadde fått med seg at det var slutt mellom meg og kjæresten. Han sa alle de riktige tingene i situasjonen og fikk meg til å føle at det var noen som brydde seg om meg. Han sa mye fine ting til meg og spurte om jeg ville komme bort til han når jeg var ferdig på jobb. Og så klart så sa jeg ja det ville jeg. Jeg var en sårbar jente i 20 åra som beit på anget til denne mannen som var da i 40 åra. Så jeg stenger kiosken og kjører bort til denne mannen. I denne tiden røyket jeg hasj ofte og hadde prøvd amfetamin, ecstasy og kokain. Og jeg hadde en soleklar vinner på hvilket stoff jeg foretrakk, og det var kokain. Jeg elsket følelsen det ga meg, jeg følte meg bra og jeg slapp tankekjøret mitt. Når jeg kommer til denne mannen så fortsetter han å si masse fine ting til meg, han trøstet meg, og sa at eks kjæresten tapte ved å gjøre det slutt. Han sa alle di tingene jeg trengte der og da. Utover natten så tilbud han meg kokain, og jeg sa jo så klart ja. Og dette ble startet på et ikke så bra forhold, for å si det sånn.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Han fortsatte en liten stund med å fortelle meg alle fine ting, og vi kjøpte mye kokain. Han viste meg også en annen måte å ta kokain på, nemlig å koke det i salmiakk for så å røyke det med aske og folie på ett 0,5l glass. Dette var jo så digg…… Etter noen uker med mye hyggelige kommentarer endrer det seg, nesten som at han har et godt tak på meg. Jeg tørr ikke å si i fra om noe og jeg kjenner meg egentlig redd. For jeg vet jo at han har vært en slags torpedo før og skadet folk. Etter hvert begynner han å tvinge meg (nei jeg turte ikke å si i fra) til å ha mye forskjellig sex. Jeg sa nei, men han hørte ikke etter. 

Jeg var redd for å bli skadet, så jeg lukket øynene og «skrudde av» kropp og sinn. 

En dag hadde han en kompis på besøk som var fra et annet land og hadde en enda skumlere bagasje. Vi drakk og røyket masse kokain. Hvor til slutt denne typen min hang opp en sexhuske i stua, og ba meg om å gå å vaske meg. Ja i hull to og! Jeg ble plassert i denne husken og bundet fast der. Kompisen hans satt i sofaen og så på. Jeg «skrudde» meg selv av, jeg husker bare at jeg var redd… Typen begynte å hente frem cola glassflasker og squash, for så å begynne å misbruke meg med dette. Jeg gråt innvendig og var så redd men helt lam i kroppen. Etter en liten stund med dette, stopper han… Endelig ferdig tenkte jeg, men nei da… Nå ber typen kompisen om å bli med. Så da var det 2 stk som misbrukte meg samtidig. Jeg klarer ikke å si, eller gjøre noe. Jeg var helt lam. Når de endelig var ferdig så gikk jeg i dusjen, og der stod jeg helt ødelagt.

Jeg følte en skam, at det var min skyld, usikker, og redd. At noen mennesker kan gjøre sånt? Ikke respektere når noen sier NEI!!! 

Dette er vel en av de verste dagene jeg har hatt i mitt liv.. Og nei jeg turte ikke å fortelle noen om dette.. Hvorfor tenker du kanskje? Jo, fordi jeg tenkte og trodde at alle ville se på meg annerledes, at de ville mene det var min feil osv. men det er jo feil. Det ser jeg nå i dag, jeg burde jo så absolutt ha fortalt noen om dette. Ikke gått å holdt dette for meg selv. Jeg burde ha fått hjelp til å håndtere dette før.. Dette har nok ødelagt en del for meg, med tanke på forhold senere. 

Men den dag i dag så går jeg til ei dame som jeg snakker med, og det har jeg gjort i snart 2 år. Jeg har også fortalt min nåværende kjæreste om det jeg har opplevd den gangen, men ikke helt i detalj fordi det gjør så fryktelig vondt.

Ett lite tips til dere alle, snakk om det som gjør vondt.. 

Snakk om det man opplever og som skaper Traumer. 

Det er aldri din feil!

#sammenklarervisåmyemer <3 

Har du blitt utsatt for vold eller overgrep og trenger noen å snakke med ring 116 006.

Jeg har hatt mine mange nedturer og noen oppturer i livet som har gjort meg til den jeg er i dag…. Noen nedturer skulle jeg kanskje ha vært foruten, men samtidig så har det vært med å forme meg. Så jeg er vel både glad og ikke glad for det. 

Men en ting har jeg virkelig lært meg opp gjennom mine over 30 år her på jorden, det er at jeg gir ikke opp. ALDRI!

Selv når jeg er på den mørkeste siden så gir jeg ikke opp, selv om jeg noen ganger kanskje vil. Men jeg gir ikke opp fordi jeg er så utrolig heldig som har to barn som jeg er villig til å gjøre alt for. Og jeg vil at de skal lære seg at man ikke gir seg! 

En ting til jeg er heldig med er at jeg har en fantastisk kjæreste som vil meg alt godt. Men det er ikke alltid rosenrødt mellom oss heller, siden vi har ganske så forskjellig bagasje og måte å håndtere bagasjen på. Men allikevel så er jeg 100% sikker på at jeg og han kommer til å få det helt utrolig godt sammen, så lenge vi støtter og er der for hverandre. Og det er han jeg kan takke for at han fikk meg til å innse at jeg trengte noen å snakke med om hva jeg har i bagasjen min. 

Det er han jeg kan takke for at han har troen på meg og fikk meg til å søke denne jobben jeg er så heldig å ha nå. En jobb som jeg alltid har hatt lyst til å ha, men aldri turt å tenke at jeg kunne søke på. En jobb hvor jeg kan bruke min erfaring i livet til å kanskje hjelpe andre. En jobb som jeg gleder meg til å reise på her dag, en jobb som jeg gladelig står opp tidlig om morgenen for å stå i kø i godt over 1 time hver dag for å komme til. Ja og godt over 1 time i kø er bare en vei ? Jeg har de mest fantastiske medmennesker(kollegaer) som jeg får se hver dag, jeg har super fine mennesker som jeg prøver å hjelpe med å få en bedre, lysere hverdag og livskvalitet. Og når jeg kommer hjem så har jeg 2 barn som er glad for å se meg, jeg har en kjæreste som tripper og venter på kyss, og jeg har 2 bonusbarn som setter pris på meg.

Hvis jeg ser tilbake på hvor jeg var hen i livet for 16 år siden, så hadde jeg aldri trodd at jeg kom til å komme dit jeg er nå. Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde vært på denne jord hvis jeg hadde fortsatt med det livet. Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde hatt jobb, familie eller noe….. Så jeg må få takke dere alle som har hatt troa på meg, dere som ikke har gitt meg opp.. Takk til mine fine kollegaer og ikke minst takk til mine barn, min kjæreste og han sine barn. Tusen takk…

Jeg er evig takknemlig for at dere gir meg en sjanse?

Når man har opplevd traumatiske ting, prøvd forskjellig rus og hatt et tøft liv på forskjellige måter så kan man ofte oppleve å sitte igjen med mørke, dystre tanker. Og noen ganger tar disse mørke tankene overhånd over hodet, kropp og sjel. Det er heller ikke alltid at man merker det selv før man sitter en dag og ikke ser noe som helst lyst fremfor seg. Det er som om disse mørke tankene tar over hele livet ditt. Jeg har flere ganger selv følt og kjent på at nå klarer jeg ikke mer av livet, at jeg heller bare vil bli borte. Fordi jeg ikke klarer å se noe positivt i det hele tatt ved å leve i denne verden. Jeg har selv tenkt at det hadde vært best for alle rundt meg at jeg ikke hadde vært noe mer, siden jeg ikke klarer å se noe positivt i det hele tatt.  

Når du står opp om morningen så er det mørk. Man er trøtt, vil ikke stå opp, føler seg elendig både innvendig og utvending. Man føler at man ikke er GOD NOK, ikke klarer noe som helst, at man ikke er pen nok, ingen liker meg osv osv. Men innimellom så klarer man som regel å komme seg opp og få på seg klær. Men man føler seg ikke bra, man ser ikke noe godt i speilet i det hele tatt. Man har egentlig lyst til å knuse hele speilet så slipper man å se seg selv. Og ja dette har jeg selv også opplevd mange ganger i livet, og gjør det selv den dag i dag. Men allikevel så er det vanskelig noen ganger å komme ut av det mørke, onde tankekjøret. Men hver gang klarer jeg stort sett å komme meg ut av det, men noen ganger tar det kort tid og andre ganger tar det lengre tid. Men en ting skal jeg fortelle deg, det er at med den jobben jeg har så er det faktisk en av tingene som hjelper meg ut av dette mørke tankekjøret. Hvorfor det? Jo fordi jeg jobber med mennesker som har det sånn til tider, og da må jeg prøve å finne ting som kan hjelpe de ut av tankekjøret. Så på den måten hjelper jeg meg selv og de jeg jobber med samtidig. Og det har jeg merket flere ganger. At jeg sitter og snakker med noen og gir de noen tips og råd på hva de kan gjøre for å få det lettere, og da slår det meg at dette må jeg jo gjøre selv og. 

Men vet du egentlig hvor mange følelser vi har? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det trodde jeg at jeg visste, men det gjorde jeg ikke. Vi snakker jo vanligvis om kun noen få som for eksempel glad, sint, lei seg, frustrert, usikker og kjedsomhet. Men vet dere at vi faktisk har 22 følelser hvor av noen av disse igjen har opptil 5 kall det underfølelser. Det er ganske mange, ikke sant? 

Så for og komme seg opp og ut av de mørke tankene så må man kjenne litt etter hva man egentlig føler. For eksempel hvis jeg sier jeg er sur, så må jeg tenke meg om er jeg egentlig sur eller er jeg kanskje lei meg fordi det er noe som har blitt sagt eller gjort. Så jeg ble lei meg først, men så gikk det over i sinne fordi jeg følte meg urettferdig behandlet? Og hva kan jeg gjøre for å komme ut av mørke? Det jeg har funnet ut er at en følelse kommer på besøk, men man har 2 valg når følelsen kommer. Man kan erkjenne den følelsen for seg selv, og kjenne litt på den. For så å si til seg selv at nå har den følelsen vært lenge nok på besøk og gjøre noe som får tankene over på noe positivt. Eller man kan kjenne på følelsen og la den gro inni seg. La den kanskje vonde følelsen få dyrke ett liv inni deg, la deg kjøre hodet ditt kun i negativt gir. Og kanskje det tar flere dager før man klarer å finne noe som gjør at man klarer å ikke tenke negativt eller bare plutselig ser et bitte lite lysglimt.  

Det har tatt meg mange år å innse selv at jeg ikke klarer å takle alle vonde følelser og tanker helt på egenhånd. Men nå så kan jeg fortelle dere at jeg er så glad for at jeg selv har valgt å gå til noen for å snakke? Det har hjulpet meg så utrolig mye, og ikke minst lært meg mange små tips og triks til å håndtere mørke tanker og følelser?

En siste ting, husk at DU ER GOD NOK SOM DU ER! <3