Har nå vært på Buividal (LAR medisin) en liten stund, og ikke brukt noe annet. Jeg fikk en mulighet til å prøve litt heroin. Jeg tenkte meg grundig og lenge om. Jeg føler meg jo ganske sterk for tiden så jeg fant en dårlig unnskyldning inni hodet mitt til å tilfredsstille rus tankene mine. Samtidig så hadde jeg ikke lyst på eller noe behov, men jeg så samtidig på det som en liten test. Jeg vet med meg selv at heroin er noe jeg sliter med, men samtidig så er jeg ikke avhengig lenger, og det var det jeg sleit med, at jeg måtte ha det for å være frisk. Og jeg følte at jeg var ganske ferdig med det, og føler enda.
Jeg takket ja til det jeg vanligvis brukte. Jeg injiserte ikke, det var ikke en tanke engang. Sprøyter er jeg såå ferdig med. Før måtte alt skytes, syk tanke gang. Så det er virkelig stor fremgang? Nå legger jeg heller gledelig på folie, og det gjorde jeg. Jeg røyket frem og tilbake noen runder. Viste hva jeg kunne sette i gang, men jeg hadde hele tiden i hodet at bare denne folien, ikke mer etter det, jeg har troa. Smaken var veldig uvant nå, smaken av søppel og bittert. Heroin har en litt bitter smak i seg, hvis du tar litt på tung. Smaken blir man fort vant til, derimot lukta, lukta av typ kattetiss. Andre som er i rommet og ikke bruker, vil bare ut, langt vekk fra rommet. Uutholdelig lukt vil noen si. Sant nok, heroin er søppel, søppel dop!
Jeg unner ingen den onde sirkelen dop skaper. Du blir en levende død. Relasjoner og alt bare raser rundt deg. Men tilbake til sprekken…..
Jeg har nå røyket opp nesten alt, og jeg vet fra før at dette ikke gir meg noe. Jeg brukte det jo før som medisin for å være frisk. Og siden det var daglig så ble det en rutine i meg. Men i dag har jeg lært at jeg kan faktisk røyke uten å fortsette. Og det var en av mine største bekymringer. Hva om jeg aldri blir ferdig med det? Hva når rus suget kommer neste gang og jeg ruser meg også er det i gang igjen. Men jeg tror faktisk det kapitelet i livet er over nå. Jeg føler meg sååååå mye sterkere enn noen gang. Og rus har ingen kontroll over meg lenger. Det er for mye negativt med det, egentlig bare negativt. Jeg har ville ruset vekk følelser, tanker, og denne virkeligheten. Men jeg er klar for å takle hva enn som kommer. Og kommer ett rus sug i fremtiden, så vet jeg av erfaring, at ja jeg kan røyke engang og det går fint, men hva ga det meg. Var det verdt det? Neeeeeei!
Jeg føler en ny styrke i meg selv. Og livet smiler!
Jeg har troen på meg selv!
