Det er jo ikke et nytt begrep, den «utvidede» familien eller den «andre» familien, men hvem er det for deg?
Jeg vet veldig godt hvem det er for meg. For i løpet av et år har jeg ca. 2305 timer til å bruke på «fritid» og jeg bruker 1950 timer på jobb eller mer. Så for meg er nemlig mine kollegaer, min «utvidede» familie, for jeg tilbringer en så stor del av livet mitt sammen med dem. Den familien som møter meg hver dag på jobb. Enten jeg har en god eller dårlig dag så er de der. De heier meg frem når jeg står med møkk til øra, de gir meg et tupp bak når jeg må skjerpe meg, de tåler at jeg ikke alltid er den beste utgaven av meg selv og de har en genuin forståelse av at vi er et felles TEAM som skal heie hverandre frem. Jeg er så heldig at jeg har fire fantastiske kollegaer i Lyset i hverdagen. Det er Fredrik, Birgitte, Cathrine og Kim. Og ikke bare har jeg disse flotte kollegaene, men jeg har også en fantastisk gjeng på NAV Bærum som jeg er utrolig stolte av å ha som kollegaer.
Vet du egentlig hva TEAM står for? Det er kanskje noe vi alle burde kunne. Så til deg som ikke vet det. T-E-A-M står for, TOGETHER EVERYONE ACHIEVES MORE. Og det er noe sant i det, for som vi sier i Lyset i hverdagen #sammenklarervisåmyemer. Flere hoder tenker bedre enn ett og når du har så flinke folk med deg på lag som det jeg har er det en gavepakke. De tenker alltid først på deltakerne våre og de er ALLTID løsningsorienterte når vi møter hindringer på vår vei. Så kreativiteten skal det ikke stå på. Selv om jeg må si at det er noen ganger kreativiteten kanskje strekker seg litt lang, men hva så…. Vi lever bare en gang og vi må jo utfordre disse firkantede boksene innimellom. Men når vi dundrer disse firkantene om til sirkler, triangler eller annet så er det med en kombinasjon av faglig kompetanse, erfaring, fornuft og empati. Og da tenker jeg at summen av disse blir godt innovativt arbeid.
Men over til noe helt annet, hvordan er det å jobbe med disse folka?
For sant skal jo sies, at det er et show fra morgen til kveld, med mye latter. Det er stort sett Kim som ankommer jobb først. Kim er han rolige, snille fyren som alltid fikser og stiller opp. Det er liksom aldri noe «fuss» med Kim. Han er bare snill tvers igjennom. Men han har alltid et smil på lur. Så ankommer Fredrik og Birgitte ganske likt tror jeg. Birgitte i sine fargerike klær og brede smil om munnen. Birgitte er ei jente med ben i nesa og mange gode refleksjoner. Og hun setter pris på så mange ting som mange av oss overser i hverdagen. Derfor er det fint å dele kontor med Birgitte, for ikke bare får man ulike fargekombinasjoner daglig. Men man blir minnet på hvorfor det er så vakkert å leve. Og i tillegg er hun flink til å stille meg all verdens spørsmål så jeg må vri hjernebarken og det er sunt. Så når hun er ferdig med spørsmålene sørger hun for en liten tøy og bøy før vi fortsetter å dundre løs på tastaturet.
Så er det Fredrik, han er en god kombinasjon av flere ting. Først og fremst en apekatt som elsker å dra noen spøker eller slenge med leppa. Så her er det bare å ta imot det som måtte komme. Det er noen ganger at jeg må ærlig innrømme at jeg skjønner ikke hvor han får det fra, men man kan dø av latter. Så når det er tøft på jobb, er Fredrik sine kommentarer et friskt pust for å lette trykket. Det som er så bra med Fredrik er at han i neste øyeblikk er «dønn» seriøs og meget reflektert. En kombinasjon jeg setter stor pris på.
I Lyset er vi veldig opptatt av mat og glad i mat. Det er her Cathrine kommer inn. Hun disker opp med lunsj uten at vi er klar over det. Hun vet rett og slett ikke hva godt hun skal gjøre for de hun møter på sin vei, og i tillegg er hun alltid blid. Det som er veldig festlig er at Cathrine også kan å slenge med leppa, så spesielt Fredrik får høre det i retur. Kommentarer kan komme som, – har du stått opp med feil bein i dag Fredrik, eller har du ikke stått opp med noen bein i det hele tatt? Eller en annen kommentar som kom som et lyn fra klar himmel. Det gjorde det nok også for malergruppen som satt stille og rolig i sine egne tanker når det kommer svevende en kommentar gjennom gangen.
Hvorfor er du så sur da, har det ikke blitt noe på deg i det siste eller…. Konsekvensen ble en lukket dør inn til malergruppen, men mye latter internt hos oss.
Som dere skjønner er dette en god mix av utrolig flinke, morsomme, faglig sterke folk som er mye bedre enn meg. For jeg er nemlig så heldig at jeg har fått ansatt folk som kan mer enn meg og utfyller mine «feil og mangler». For det er på denne måten vi alle sammen som et team kan strekke oss mot himmelen!
Jeg er så takknemlig for min «andre» familie, you all rock my world!