Så skjedde det igjen….
Skrev seg ut av avrusning etter ETT døgn.
Har ikke tall lenger, for hvor mange ganger vi har vært igjennom dette. Jeg skriver vi for jeg er en såkalt medavhengig. Fortvilelsen og maktesløsheten melder seg hver gang. Men helt ærlig, ikke like mye som før.
Kan årsaken være at jeg ikke har nok tro lenger?
Skuffelsen er ikke så stor, for det ble som jeg trodde innerst inne. Er det virkelig sånn at jeg har akseptert at dette blir vårt liv?
Går på jobb, smiler og later som ingenting. Deler det ikke med noen lenger.
Uansett så gråter mammahjertet. Har nok bare blitt mer herdet.
Tusen takk LYSET I HVERDAGEN, for at dere ikke gir opp.
Klem fra en fortvilet mor…….