For oss alle kommer de dagene en eller annen gang i livet da det eneste man ser er et evig sort hull. Det er ikke alltid at man vet hvordan man havnet der heller, men noen ganger er det konsekvensen av valg som fører deg ned i det store sorte hullet andre ganger bare skjer det uforutsette hendelser.

 

Når man står der i mørket og ikke ser en eneste ting, er livet fryktelig vanskelig. 

 

Ikke bare er det vanskelig å finne lyspunkt i livet, men i tillegg er det vanskelig å finne ut hvordan man skal komme seg ut av det. Ikke ser du noe og for hvert skritt du tar vet du ikke om du er litt nærmere avgrunnen eller og det er veien som vil føre deg ut av alt dette mørke. 

Hvor skal man tråkke for å finne veien ut av mørke?

Jeg har selv stått der og følt med helt hjelpeløs. Ikke bare er det avmakten man føler når man ikke vet hvor man skal gå for å komme seg over til et liv fylt med mer positivitet og livslyst. Noen ganger skriker kroppen etter hjelp, men like vel spør man ikke engang sine nærmeste om å bistå i dette sorte hullet. 

Hvorfor? 

Det har jeg lurt på så mange ganger. Er det stoltheten, skammen, frykten for å være en belastning på de man er glad i? 

Man kan bare undres, undres over hvorfor vi som flokkdyr ikke alltid klarer å be flokken om hjelp når livet er vanskelig.

Er det derfor så mange som nesten to personer velger å avslutte livet hver eneste dag i Norge? Statistikken er skremmende, skremmende fordi tanken om at vi kunne gjort noe annerledes vil alltid ligge der. 

Så til deg som sitter i det forferdelige sorte hullet og ikke vet hvordan du skal finne veien ut – vi er mange her ute som vil hjelpe deg. Ikke bare vil vi vise deg veien ut av dritten, men også vise deg livets muligheter. For livet er utrolig vakkert – selv med sine opp og nedturer, for man lærer noe av denne berg og dalbanen. Bruk dritten til noe positivt, tro meg det funker!  

Lykken er så mye sterkere når man vet hvordan det er på bunnen. Man setter så mye mer pris på hverdagens magiske øyeblikk, for man tar det ikke livet som en selvfølge.

 

Livet er hardt og brutalt – men fy faen så deilig det er å LEVE!

 

Livet er bare så vakkert, carpe diem!

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses Hjelpetelefon telefon 116 123 (hele døgnet)
  • Kirkens SOS telefon 22 40 00 40 (hele døgnet)