Jeg har hatt mine mange nedturer og noen oppturer i livet som har gjort meg til den jeg er i dag…. Noen nedturer skulle jeg kanskje ha vært foruten, men samtidig så har det vært med å forme meg. Så jeg er vel både glad og ikke glad for det.
Men en ting har jeg virkelig lært meg opp gjennom mine over 30 år her på jorden, det er at jeg gir ikke opp. ALDRI!
Selv når jeg er på den mørkeste siden så gir jeg ikke opp, selv om jeg noen ganger kanskje vil. Men jeg gir ikke opp fordi jeg er så utrolig heldig som har to barn som jeg er villig til å gjøre alt for. Og jeg vil at de skal lære seg at man ikke gir seg!
En ting til jeg er heldig med er at jeg har en fantastisk kjæreste som vil meg alt godt. Men det er ikke alltid rosenrødt mellom oss heller, siden vi har ganske så forskjellig bagasje og måte å håndtere bagasjen på. Men allikevel så er jeg 100% sikker på at jeg og han kommer til å få det helt utrolig godt sammen, så lenge vi støtter og er der for hverandre. Og det er han jeg kan takke for at han fikk meg til å innse at jeg trengte noen å snakke med om hva jeg har i bagasjen min.
Det er han jeg kan takke for at han har troen på meg og fikk meg til å søke denne jobben jeg er så heldig å ha nå. En jobb som jeg alltid har hatt lyst til å ha, men aldri turt å tenke at jeg kunne søke på. En jobb hvor jeg kan bruke min erfaring i livet til å kanskje hjelpe andre. En jobb som jeg gleder meg til å reise på her dag, en jobb som jeg gladelig står opp tidlig om morgenen for å stå i kø i godt over 1 time hver dag for å komme til. Ja og godt over 1 time i kø er bare en vei ? Jeg har de mest fantastiske medmennesker(kollegaer) som jeg får se hver dag, jeg har super fine mennesker som jeg prøver å hjelpe med å få en bedre, lysere hverdag og livskvalitet. Og når jeg kommer hjem så har jeg 2 barn som er glad for å se meg, jeg har en kjæreste som tripper og venter på kyss, og jeg har 2 bonusbarn som setter pris på meg.
Hvis jeg ser tilbake på hvor jeg var hen i livet for 16 år siden, så hadde jeg aldri trodd at jeg kom til å komme dit jeg er nå. Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde vært på denne jord hvis jeg hadde fortsatt med det livet. Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde hatt jobb, familie eller noe….. Så jeg må få takke dere alle som har hatt troa på meg, dere som ikke har gitt meg opp.. Takk til mine fine kollegaer og ikke minst takk til mine barn, min kjæreste og han sine barn. Tusen takk…
Jeg er evig takknemlig for at dere gir meg en sjanse?