Ja, alle har vel brukt den frasen der. Tiden leger alle sår…… Jeg kjenner på meg selv at jeg sliter med å tro på den. Jeg selv har en meget mørk og vanskelig hverdag for tiden, går i en evig runddans av mørke tanker og en følelse av å ikke strekke til noen steder. Ett evig virr varr av å ikke pleie meg selv, og lytte til min indre stemme. Den stemmen jeg lytter til, er den mørke…
Ganske kjip følelse av å føle man ikke klarer å få til noe, slik man vil og ønsker. En daglig følelse av at man ikke henger med i verden. At man ikke er god nok, at man ikke er god nok på noen måter…
Ja, så tiden leger alle sår? Nei det vil jeg ikke si. Man lærer seg på en måte å leve med bagasjen sin, men en dag tar den overhånd og tar over livet ditt en periode. Og den perioden er såååå jævlig kjip..
Her sitter jeg, og har mye mørke og strevsomme dager og tanker, men jeg har en flott kjæreste, jeg har 2 barn og 2 bonusbarn, en mamma og en stefar og ikke minst en jobb jeg er så utrolig stolt av og virkelig elsker å gå til.. Så jeg burde jo bare være glad og fornøyd? Ikke sant?
Men nei jeg klarer ikke det for tiden, alle følelser av å ikke være god nok og strekke til osv har tatt overhånd…. Jeg føler at jeg ikke duger til noe annet enn alt man gjør i en hverdag som går på autopilot… Som f.eks å lage mat, kle på seg, kjøre til jobb osv.
Ganske kjipt å føle man ikke helt er inn i teamet sitt på jobb lenger, eller teamet sitt hjemme. Kjipt å tenke på at nå har det gått såpass langt at man må holde seg hjemme en dag i uken for å lytte til den indre stemmen som forteller meg hva JEG vil gjøre og hva som gjør MEG glad for tiden….
Ja, jeg føler meg skikkelig dritt og mislykket for tiden..
Men en ting vet jo også innerst inne, det er jo at dette går faktisk over.. Det er for en liten periode akkurat nå, men nå sier kroppen min at nå MÅ jeg faktisk LYTTE til meg selv..
Så hva bør jeg gjør nå? Jeg skal prøve å lytte litt mer til den indre stemmen som forteller meg om hva vil JEG gjøre, hva gjør MEG glad?
Selv om dette ble litt mye mørke tanker og følelser så tenker jeg at dette er det nok veldig mange som kjenner seg igjen i?
Tenker at vi alle sammen må våge å være tøffere til å fortelle hvordan vi faktisk har det til enhver tid? Være ærlig med oss selv og de rundt om hvordan dagen er. Gjør vi dette så tror jeg det blir lysere for alle og enhver, og det blir ikke tabubelagt å snakke om følelser.
Så jeg ønsker dere en flott dag og utfordrer dere til å gjøre en ting som gjør dere glad hver eneste dag<3
