Jeg har alt for lenge vært hjemløs nå. Jeg har vandret gatelangs, gått rundt ute, dag og natt. Ikke sovet i en seng på flere uker, muligens måneder. Ikke spist ordentlig mat på lenge. Jeg er helt utslitt, psykisk og fysisk. Jeg aner ikke hvilken dag det er, ihvertfall ikke dato. Klokke for meg er så enkelt som dag eller natt.
Jeg har har i det siste slitt en del med å få blodsvar i årene mine. Når jeg skal sette sprøyta, så er årene mine så ødelagt at det går ikke ann å få blod svar i armene lenger.
Så jeg har fått hjelp til å sette i åra i halsen. Det har gått fint så langt!
Stoler på han som gjør det, men skyter man litt utenfor åra og inn ved siden av åra, og treffer under huden ved halsen så får man abscess.
Jeg hadde en abscess for noen måneder siden i/på armen. Jeg gikk med den i noen uker. Høyre armen min var kjempe varm, rød og hoven. Etter hvert fikk jeg feber og skjønte at jeg måtte på sykehuset/legevakta. Når jeg kom dit fikk jeg beskjed om at hvis jeg hadde ventet noen dager til måtte jeg mest sannsynlig amputert armen. Jeg sitter nå heldigvis bare igjen med minneverdig arr.
Når man har brukt sprøyter i 4-5 år så har man brukt opp mye av årene i armene, så man bruker beina, halsen også lysken. Lysken er veldig “fyfy” så man prøver å unngå den helt til man virkelig “MÅ”. Så jeg fikk hjelp til å sette i halsen. Jeg brukte den perioden både heroin og amfetamin, og trodde det var derfor jeg var så utrolig mye mer sliten enn før. Jeg trodde kanskje jeg begynte å få influensa, siden halsen min var hoven og tett.
Så jeg dro en tur hjem til mamma, tenkte at nå måtte jeg få noen dager ordentlig søvn, aldri før hadde jeg vært sååå sliten. Jeg var helt ødelagt og ganske i svima.
Jeg kom til mamma og hun ble helt sjokkert da hun så meg. Jeg var helt grønn i ansiktet. Jeg siklet, klarte ikke få i meg mat, så vi dro rett til sykehuset. Da jeg kom til sykehuset fikk vi beskjed om at jeg hadde fått en abscess i halsen. Og de synes det var rart at jeg i det hele tatt klarte å puste.
Igjen hadde jeg gått med en abscess litt lenger enn jeg burde. Og ære være at det har gått bra. Det er virkelig meningen at jeg skal være på denne jorda en stund til.
Så håper jeg at dere der ute forstår galskapen og at vi må tørre å snakke åpent om de alvorlige konsekvensene som oppstår ved rus bruk.
Jeg lever, og tusen takk for at du ville høre min historie!!!
